debattinnlegg skrevet av en teolog

I dag er det mange som ser på det å få barn som en menneskerett. Derimot sier menneskerettighetene at det ikke er en rett, men en naturlig prosess. IVF behandling er teknisk sett i strid med en naturlig måte å skape barn på og oppfattes som et etisk dilemma. Utifra et bibelsk perspektiv er livet hellig. En gave gitt av Gud. Det er dermed ingen som har krav på barn. Kunstig befruktning, IVF behandling, er en syntetisk og unaturlig måte å lage barn på. At vi er skapt i Guds bilde (1. Mos 1,27), innebærer at mennesket har en helt særegen verdi, at Gud har en god plan for livene våre og at vi har fått fri vilje. Det er ikke vår oppgave å skulle leke herre over liv og død.

Hvis et ønske om å bli forelder er basert på å vise omsorg og kjærlighet overfor et barn, er det ingenting i veien for adopsjon. Adopsjon kan være en måte å hjelpe flere parter i en allerede overbefolket verden.

Når det kommer til stamcelleforskning, er vi positive til forskning på stamceller fra navlstrengblod, morkake, beinmarg eller allerede døde mennesker- da dette ikke vil gå utover noens liv. Menneskets verdi betraktes heller ikke som noe mindre, når det kun er snakk om et befruktet egg. Et befruktet egg er å regne som et menneske allerede fra befruktning av, da det har alt det trenger for å utvikle seg til å bli et barn. Det er derfor galt å drepe et fremtidig barn for å forske på det, uansett om det kan føre til god medisinsk forskning. ”Du skal ikke drepe” sier Femte mosebok 5,17. Det er moralsk forkastelig å drepe et uskyldig liv og overse dets rettigheter og verdi. Dette gjelder også de tilfeller der kunstig befruktning brukes til å skape liv som vil gå til forskning. Hvert menneske er unikt, med en egen uvurderlig verdi. Å behandle mennesker som noe annet enn et menneske er derfor galt i seg selv.

Å åpne for en forskning og teknologi der nytte overskrider menneskets verdi bryter totalt med menneskeverdet. Ingen kjenner konsekvensene av en slik utvikling. Og er vi villige til å ta risikoen?

Hvitløkstyven

Perioden vi er i nå omhandler bioteknologi og genteknologi. I forsøket ”hvitløkstyven” skulle vi ta ut DNAet til en hvitløk.

For å utføre forsøket trengte vi:

• 1 flakse sterilt vann
• En sprøyte (20 ml)
• 1 flakse med blå isopropanol
•  2 hvitløker
• Kjøkkenmaskin
• Salt
• Natron
• Sjampo
• Kaffefilter 
• Desilitermål 
• Isbiter 
• Fryseboks 
• Rørepinne 
• Et klart glass 
• To små skåler 
• En litt større skål (en av de små skålene skal få plass i den store)

Det første vi gjorde var å lage en buffer. Den motvirker store endringer i pH-verdien i vannet. For å lage en buffer blandet vi 120 ml sterilt vann sammen med ¼ ts salt og en ts natron. Når alt var oppløst tilsatte vi 1 ts med sjampo. Etter at ingrediensene var rørt godt sammen, lot vi den stå i en stor skål med isbiter.

Bufferen ferdig fremstilt

Etter at bufferen var ferdig fremstilt, kunne vi begynne prosessen i å ta ut hvitløkens DNA. Etter at hvitløkene var blitt most til en jevn og fin masse, blandet vi tre ts av hvitløkspurén med  7 ts av den nedkjølene bufferen. Det er viktig å nå røre kraftig rundt i blandingen (2min) for å ødelegge celleveggene slik at ”innholdet” renner ut. Disse celleveggene er bygget av fett, og blir dermed løst opp av sjampoen i bufferen. Såpen løser opp fettet og får cellens proteiner til å klumpe seg.

DNA-molekylene som vi skal ha tak i, er faktisk løst i bufferen! Vi måtte dermed filtrere blandingen gjennom et kaffefilter. DNAet ble først synlig etter at vi tilsatte 10 ml iskald isopropanol og rørte forsiktig om i et min. Ispopropanolen skyver vannmolekylene, som omgir DNAet, vekk da alkohol er lettere enn vann.

Blaningen filtreres av et kaffefilter

DNA trådene klumper seg sammen da alkoholen skyver vannmolekylene, som omgir DNAet, vekk

Etter hvert som vannmolekylene måtte vike plass for alkoholen klumpet DNA-trådene seg sammen. Hvitløkens DNA ble synlig!

En klump av DNA tråder

Disposisjon til foredrag

SUKSESJONER I ØKOSYSTEM

2A Beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem.

2B Undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen.

2C Gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til populasjonen.

 

•Økosystem (viktig å kunne for å skjønner om suksesjoner)

•Primær - og sekundærsuksesjon (fortelle om disse og vise en filmsnutt)

•Suksesjonsprosessen (ta et eksempel på en suksesjon og vise hvorfor den er i den fasen -forsøk)

•Populasjon (viktig å kunne for å skjønne noe om neste punkt)

•Faktorer som endrer populasjonen (eksempler på hvorfor populasjonen går opp og -eller ned)

•Kilder

 

Radioaktivitet

Radioaktivitet
Radioaktiv stråling skyldes reaksjoner som skjer i atomkjernene. Det har ekstremt mye energi. En atomkjerne består av positivt ladde protoner og nøytrale nøytroner. Rundt atomkjernen svirrer negativt ladde elektroner. Antall protoner i kjernen bestemmer hvilket grunnstoff vi har. Et grunnstoff kan ha flere isotoper, dvs. at atomkjernene har like mange protoner, men ulikt antall nøytroner. Et grunnstoff angis vanligvis med det kjemiske symbolet for grunnstoffet og antall protoner og nøytroner i kjernen.

En atomkjerne som desintegrerer (brytes ned), kvitter seg med sitt energioverskudd ved å sende ut energi-rik stråling. Det er denne prosessen som kalles radioaktivitet. Det vi kaller radioaktive stoffer består av særlig ustabile isotoper som desintegrerer ofte.

Det er viktig å huske på at mesteparten av de kunstige radioaktive kildene i Norge er med på å redde liv. Dette gjelder bruk av røngtenstråling og radioaktive isotoper for å diagnostisere sykdom, og bruk av radioaktivitet i behandling av kreft. Radioaktive isotoper benyttes også i stor grad i forskning, spesielt innen biologi og biokjemi.

Drøfting: Skriv litt om hva disse resultatene betyr. Skriv også litt om eventuelle feilkilder.
Det vi ser er at stein 2 har mer radioaktivitet når det gjelder Beta, den har mindre når det gjelder Gamma. Når det kommer til Alfa ser vi at vi ikke har fått noe tilskudd og resultatet er mindre. Dette er svært merkelig, og er derfor en mulig feilkilde.

Resultat:

Konklusjon: alfastråler er lette å stoppe, mye mindre stråling inne enn ute fordi inne så satt vi i en betongbygning og det stopper strålingen. Vi har brukt bok og ark som har forskjellig papirtykkelse og det gjør at strålingen blir redusert forskjellig.

Drivhuseffekten - polene smelter

Drivhuseffekten er byggesteinen for alt livet på jorda, og varmestålingen som sendes fra sola blir sendt ut og bevart av drivhusgassene i atmosfæren. I den senere tid har drivhuseffekten blitt til et stort problem for klimaet. Dette er fordi mengden drivhusgasser har økt, og denne utviklingen vil bare fortsette dersom vi ikke gjør noen tiltak for å stoppe det. 

Vi vil få en temperaturøkning på jorda, og det kan skade både mennesker og dyr. En av de største katastrofene som kan skje er at isen på nord- og sørpolen smelter. I dette forsøket skal vi se på konsekvensene når isen på Arktis og Antarktis smelter. Er det noen forskjelligheter, eller vil de begge føre til økt havnivå?

Til forsøket har jeg brukt:

Isbiter

En stein

        2 plastbokser

Beger A illustrer Arktis som befinner seg på den nordlige halvkule. Her er det ingen landområder, kun ”områder” bestående av is og vann. Her lever blant annet isbjørnen, som vil bli sterkt truet om isen smelter. Da isen i beger A smeltet, fikk vannivået ingen økning. Dette er fordi en isbit har samme volum uansett om den er i et fast stoff eller en væske.

I det andre begeret, B, som illustrerer Antarktis, økte vannivået og rant dermed over kanten på begeret. Den sørlige polen består av landområder dekket med is. Her lever pingvinene. Her vil volumet øke fordi isen renner ned i vannet og påvirker nivået. 

Som en konklusjon kan man si at det ikke er en direkte konsekvens av snøsmelting i Arktis. Dette er fordi havet vil bevare sitt samme volum. På den andre siden vil Antarktis bli mer rammet fordi volumet vil øke, da nytt og vann blir tilført fra issmeltingen.

Selv om isen smelter og gir økt havnivå på Antarktis, vil også havnivået øke på Arktis. Dette er fordi lufttemperaturen påvirker temperaturen i havet. Varmt vann har en lavere tetthet enn kaldt vann, som har en lavest tetthet rundt 4°C. Havnivået vil dermed øke om temperaturen i luften gjør det samme.  

Når havnivået øker vil land som for eksempel Danmark, Holland og Venezia bli delvis dekket. Dyr som lever ved polområdene vil få ødelagt sine landeområder og bli utryddet. Dette vil igjen påvirke mennesket og den naturlige evolusjonen fordi vi er avhengige av hverandre.

Halveringstid med terningkast

Hypotese 

Jeg tror halvparaten av terningen vil bli seksere etter 50 kast.

Utstyr

Plasplass 

20 terninger

Hensikt

Vi skal finne ut halvveringstid til det radioaktivestoffet terning i løpet av en viss tidform

Fremgangsmåte

Vi kastet alle terningene samtidig. Plukket bort eventuelle seksere. Noterte i tabellen hvor mange ikke- seksere du har igjen. Puttet alle ikke- sekserne tilbake i kruset. Dette gjentok vi i 10 kast i fem serier. 

Konklusjon

Vi fant ut at vår havveringstid var på 45 minutter. Dette fant vi ut ved å lage en linjærtabell av resultatene, og hvor lang tid det hadde tatt etter 50 kast. 

Vi ser på klassens resultat og regnet ut gjennomsnittet av halveringstidene våre:

40 min

35 min

45 min (vår)

53 min

40 min

Gjennomsnittet ble 42.6 minutter

Stjernehimmelen!

Da jeg var ute i skogen en vinterdag i januar 2012 var jeg på let etter forskjellige stjernebilder. Ut i fra det første stjernebildet, Karlsvogna, skulle jeg klare å se flere stjernebilder ved å følge dette første stjernebildet. Det var ikke så vanskelig å finne Karlsvogna. I hanken på Karlsvogna skal man kunne se en dobbeltstjerne som består av Mizar og Alcor, de kunne jeg ikke se veldig godt, men med kikkert hadde man sikkert sett de bedre.

Polarstjerna var heller ikke vanskelig å finne når jeg først hadde funnet Karlsvogna. Ved å bruke den ytterste delen på hanken til vogna kunne man følge blikket og finne polarstjerna. Den lå nesten på en rett linje fra Karlsvogna. Etter en times ventetid hadde Karlsvogna og polarstjernen flyttet seg litt i forhold til meg. De hadde tatt veien fra øst til vest. Det ser ut som om stjerne beveger seg fra øst til vest, men det er i virkeligheten jorda som beveger seg fra vest til øst.

Fra polarstjernen til neste stjerne, Kassiopeia, som er ut som en W, kan jeg se Andromedagalaksen. Dette er den eneste galaksen vi kan se med øynene våre fra den ordlige halvkule. Videre kan jeg se Pegasus, og like over denne ligger andromedagalaksen.

Neste stjernebilde som stod på listen av de jeg prøvde å se etter var Svanen. Det var vanskelig å finne denne stjernen, men tror ganske sikkert jeg klarte det etter intens leting. I nærheten av denne skulle det være en veldig sterk stjerne som het Vega. Den klarte jeg ikke å finne.

Orion har jeg sett mange ganger på himmelen før, så den var ikke vanskelig å finne. Betelgeuse og Rigel er to av stjernene som er med på å danne Orion, men de har forskjellig farge. Betelgeuse var rød, mens Rigel var blå, som resten av Orion. Overflatetemperaturen til Betelgeuse har en overflatetemperatur på 2000 grader, mens Rigel har ikke like mye, og er derfor blå.

Rett under beltet til Orion ser jeg noen ganske svake stjerner.  Det er bare så vidt jeg kan se dem, og jeg tror dette er Orions sverd.

Nede til venstre for Orion, finner jeg stjernen Sirius, som er veldig lyssterk - den er faktisk den mest lyssterke stjernen på himmelen, sett bort ifra sola da. Planeter kan være sterkere enn Sirius. Planeter blinker ikke, fordi de er nærmere oss en stjernene, og trenger derfor ikke å trenge gjennom jordas atmosfære.

Jeg kan se en planet, men jeg kan ikke se den så godt at jeg kan fastslå hvilken det er.