mandag 13. februar 2012

Radioaktivitet

Radioaktivitet
Radioaktiv stråling skyldes reaksjoner som skjer i atomkjernene. Det har ekstremt mye energi. En atomkjerne består av positivt ladde protoner og nøytrale nøytroner. Rundt atomkjernen svirrer negativt ladde elektroner. Antall protoner i kjernen bestemmer hvilket grunnstoff vi har. Et grunnstoff kan ha flere isotoper, dvs. at atomkjernene har like mange protoner, men ulikt antall nøytroner. Et grunnstoff angis vanligvis med det kjemiske symbolet for grunnstoffet og antall protoner og nøytroner i kjernen.

En atomkjerne som desintegrerer (brytes ned), kvitter seg med sitt energioverskudd ved å sende ut energi-rik stråling. Det er denne prosessen som kalles radioaktivitet. Det vi kaller radioaktive stoffer består av særlig ustabile isotoper som desintegrerer ofte.

Det er viktig å huske på at mesteparten av de kunstige radioaktive kildene i Norge er med på å redde liv. Dette gjelder bruk av røngtenstråling og radioaktive isotoper for å diagnostisere sykdom, og bruk av radioaktivitet i behandling av kreft. Radioaktive isotoper benyttes også i stor grad i forskning, spesielt innen biologi og biokjemi.

Drøfting: Skriv litt om hva disse resultatene betyr. Skriv også litt om eventuelle feilkilder.
Det vi ser er at stein 2 har mer radioaktivitet når det gjelder Beta, den har mindre når det gjelder Gamma. Når det kommer til Alfa ser vi at vi ikke har fått noe tilskudd og resultatet er mindre. Dette er svært merkelig, og er derfor en mulig feilkilde.

Resultat:

Konklusjon: alfastråler er lette å stoppe, mye mindre stråling inne enn ute fordi inne så satt vi i en betongbygning og det stopper strålingen. Vi har brukt bok og ark som har forskjellig papirtykkelse og det gjør at strålingen blir redusert forskjellig.

onsdag 8. februar 2012

Drivhuseffekten - polene smelter

Drivhuseffekten er byggesteinen for alt livet på jorda, og varmestålingen som sendes fra sola blir sendt ut og bevart av drivhusgassene i atmosfæren. I den senere tid har drivhuseffekten blitt til et stort problem for klimaet. Dette er fordi mengden drivhusgasser har økt, og denne utviklingen vil bare fortsette dersom vi ikke gjør noen tiltak for å stoppe det. 

Vi vil få en temperaturøkning på jorda, og det kan skade både mennesker og dyr. En av de største katastrofene som kan skje er at isen på nord- og sørpolen smelter. I dette forsøket skal vi se på konsekvensene når isen på Arktis og Antarktis smelter. Er det noen forskjelligheter, eller vil de begge føre til økt havnivå?

Til forsøket har jeg brukt:
Isbiter
En stein
        2 plastbokser


Beger A illustrer Arktis som befinner seg på den nordlige halvkule. Her er det ingen landområder, kun ”områder” bestående av is og vann. Her lever blant annet isbjørnen, som vil bli sterkt truet om isen smelter. Da isen i beger A smeltet, fikk vannivået ingen økning. Dette er fordi en isbit har samme volum uansett om den er i et fast stoff eller en væske.
I det andre begeret, B, som illustrerer Antarktis, økte vannivået og rant dermed over kanten på begeret. Den sørlige polen består av landområder dekket med is. Her lever pingvinene. Her vil volumet øke fordi isen renner ned i vannet og påvirker nivået. 

Som en konklusjon kan man si at det ikke er en direkte konsekvens av snøsmelting i Arktis. Dette er fordi havet vil bevare sitt samme volum. På den andre siden vil Antarktis bli mer rammet fordi volumet vil øke, da nytt og vann blir tilført fra issmeltingen.

Selv om isen smelter og gir økt havnivå på Antarktis, vil også havnivået øke på Arktis. Dette er fordi lufttemperaturen påvirker temperaturen i havet. Varmt vann har en lavere tetthet enn kaldt vann, som har en lavest tetthet rundt 4°C. Havnivået vil dermed øke om temperaturen i luften gjør det samme.  
Når havnivået øker vil land som for eksempel Danmark, Holland og Venezia bli delvis dekket. Dyr som lever ved polområdene vil få ødelagt sine landeområder og bli utryddet. Dette vil igjen påvirke mennesket og den naturlige evolusjonen fordi vi er avhengige av hverandre.

onsdag 1. februar 2012

Halveringstid med terningkast

Hypotese 
Jeg tror halvparaten av terningen vil bli seksere etter 50 kast.

Utstyr
Plasplass 
20 terninger

Hensikt
Vi skal finne ut halvveringstid til det radioaktivestoffet terning i løpet av en viss tidform

Fremgangsmåte
Vi kastet alle terningene samtidig. Plukket bort eventuelle seksere. Noterte i tabellen hvor mange ikke- seksere du har igjen. Puttet alle ikke- sekserne tilbake i kruset. Dette gjentok vi i 10 kast i fem serier. 


Konklusjon
Vi fant ut at vår havveringstid var på 45 minutter. Dette fant vi ut ved å lage en linjærtabell av resultatene, og hvor lang tid det hadde tatt etter 50 kast. 

Vi ser på klassens resultat og regnet ut gjennomsnittet av halveringstidene våre:
40 min
35 min
45 min (vår)
53 min
40 min
Gjennomsnittet ble 42.6 minutter