Sammenligninger av økosystemer

Denne elevøvelsen er den første, og den ble utført under Haglebu-turen vi hadde den 19-20 september. Vi skulle sammenligne to forskjellige suksesjoner mens vi gikk tur i fjellet. Målet med denne øvelsen er å sammenligne to økosystemer som er i forsjellige faser. Jeg skal sammenligne et økosystem i primærfasen, og et i sekundærfasen.

Utstyret vi brukte til denne øvelsen var kamera.

Det første området jeg skal sammenligne er et tjern vi fant helt i starten av turen, mens vi fortsatt var nede på lavlandet før vi gikk oppover i fjellet. Dette tjernet var på vei til å gro igjen, og derfor bli til ei myr. Det vil derfor si at tjernets suksesjon er i en primærfase. Grunnen til dette er fordi at det er den utviklingen som skjer i starten av endringen, hvor et livløst område blir et område for levende organismer. Etter hvert som tiden går gror tjernet sakte igjen og blir til ei myr, hvor biotiske faktorer langsomt har tatt området i bruk. De abiotiske faktorene (ikke levende faktorer) vi finner i dette tjernet er vann, vind, sollys, temperatur. De levde organismene er alger.

En myr er et økosystem med høy grunnvannstand. Myrer er åpne våtmarksområder uten trær der det vokser torvmose, men det kan også vokse gress, lyng, busker og mye mer. For at en myr skal kunne dannes må det være fuktighet til stede. Planterester blir liggende på tørr mark før det raskt blir nedbrutt av nedbrytere som sopp, insekter og bakterier. Hvis planterestene oppholder seg i vann vann som ikke beveger seg uten oksygen, kan bare bakterier som er stillestående bryte dem ned. Her går det utrolig sakte og det kan ta flere tusen år før man kan se en forandring.

Dannelse av en myr er en prosess i en suksesjon hvor et tjern gror igjen. De biotiske faktorene som lever her er produsenter som er grønne planter som produserer organisk stoff ved hjelp av fotosyntesen, forbrukere som er dyr og planter uten klorofyll som lever av produsentene og nedbryterne som omdanner døde organismer til enkle næringsstoffer som produsentene tar opp. På myrer kan man plukke bær, oftest multe, men på de tørreste kan man finne blåbær, tyttebær og tranebær. Før ble myrer brukt som beite for husdyr og det var lett å bruke torv for å brenne ting. Mange dyr og plantearter lever bare i myrer, noen av fuglene som kan nevnes er det trane, myrhauk og mange snipefugler.

Den andre suksesjonen jeg skal snakke om er et område over tregrensa. Dette er en sekundærsuksesjon fordi det er et område som følger etter en forandring i miljøet over lengre tid. Dette området over tregrensa kan ha vært en granskog for noen hundre år siden, og når denne granskogen har falt ned, og forandret seg, har det blitt en sekundærsuksesjon. Det nye området vil gi livsgrunnlag for at organismer skal kunne leve der. De abiotiske faktorene som lever her er vind, fjell, temperatur, sollys.

Denne suksejonen er på høyfjellet og her er det kun få organismer som overlever fordi de fleste er ikke tilpasset det harde klimaet og de dårlige vekstmulighetene. Her er det ingen høyreist vegetasjon, og den vegetasjonen som er her er for det meste mose, lyng, gress og andre kortvokste og værharde planter og organismer, som sopp. De biotiske faktorene som lever her er produsenter som er grønne planter som produserer organisk stoff ved hjelp av fotosyntesen, forbrukere som er dyr og planter uten klorofyll som lever av produsentene og nedbryterne som omdanner døde organismer til enkle næringsstoffer som produsentene tar opp.

Om 20 år kan jeg tenke meg at tjernet er gjengrodd av siv og mose, og at det har blitt til ei myr, som fortsatt er ganske våt å gå på. I området over tregrensa har det kanskje så vidt startet å gro små trær, og kanskje litt mose/gresstuster. Detter i hovedsak om det blir varmere tempratur, men om det blir kaldere, kan det komme en ny isbre, som tidligere har vært på dette området for mange mange år siden.

Forskjellene mellom disse to økosystemene er at de er i forskjellige prosesser i suksesjonen. Det er også forskjellige arter som lever i de ulike økosystemene, pluss at de abiotiske faktoriene har noen forskjeller. De tingene som er likt ved dette tjernet og området over

fjellgrensa er at de felles har abiotiske faktorer som vind, temperatur og sollys.  


Årsakene til at disse to økosystemene er som de er er fordi at suksesjonen er alltid i endring, og de har sine faser. Jeg tror dette fjellet vi gikk over, Haglebunatten, er v-forma fordi det har ligget en isbre over den, og det betyr at den har smeltet fort. Myra tror jeg ligger der fordi den ligger i bunnen av et fjell, og alt vannet vil derfor renne ned i myra. Pluss at væske ikke får fordampet fordi det er så kald luft der.